Ring oss på 815 48 250

Unngå å få rottene inn

Nyheter 17-08-2015

Brun rotte med lang hale.

I Norge finnes fire ulike gnagere som ofte kommer inn i bygninger; brunrotte, husmus, liten og stor skogmus.

Brunrotten er altetende og kan være en alvorlig smittespreder.
Den lever i og omkring plasser hvor det finnes avfall. De trives godt i parker og avløpssystemer, og de kan også slå seg ned i våre hus. Usikrede kjellervegger og avløp gir rottene enkelt tilgang til boligen vår.

Verdt å vite om rotter:

  • En rotte kan ta seg gjennom et 20 mm lite hull, hvilket tilsvarer diameteren på et kronestykke
  • En rotte kan klatre opp flere etasjer på innsiden av et loddrett avløpsrør
  • Ett rottepar kan i teorien gi opphav til 1 000 nye individer på ett år
  • En rotte lever i 1-3 år
  • En rotte kan hoppe én meter
  • En rotte kan bli 25 cm lang, uten hale

Sikring mot rotter:

  • Sikring av bygget hindrer at rottene kommer inn. Sprekker skal ikke være større enn 12 mm, men med under 6 mm holdes også mus ute.
  • Reduser mattilgangen. Fjern matkilder, sikre søppelkasser, sjekk lagring av hundefôr/dyrefôr. Sjekk at ikke fuglemating også er rottemating. Matavfall må komposteres i rottesikker kompost binge.
  • Hold det ryddig rundt bygninger slik at rottene ikke finner gjemmesteder. Fjern skrot, ikke lagre materialer ol. inntil husveggene, klipp gresset kort.
  • Støpt dekke i kjeller/krypkjeller er viktig, ellers vil rotter grave seg inn under grunnmur og komme inn i krypkjeller og derfra vandre inn i bjelkelag.
  • Hus på steinfylling kan gi rotter tilgang ved rør-gjennomføringer i støpt dekke i gulvet, eller hvis skjøter i dekket har sprekker, for eksempel ved tilbygg eller mellom boenheter.
  • Tørrmurt grunnmur med store steiner har ofte innvendige hulrom. Rottene kommer inn i muren under bakken og går inn i muren til murkrona og over i bjelkelaget. Ofte er muren svært bred og murkrona skjult, dermed oppdages ikke gangveien.
  • Overgang mellom grunnmur og kledning på yttervegg gir ofte åpninger for rotter. Det sikres med lusing, gitter eller andre tetteformer som ikke ødelegger luftingen. Ved terrasser og plattinger kan det være vanskelig å kontrollere denne overgangen.
  • Ventiler og rørgjennomføringer i grunnmur må sikres. Sjekk rundt kloakkrør/vannrør/el kabler der disse kommer inn i bygget. Sjekk at ventilasjonsluker har rottesikker netting.
  • Dører, vinduer og porter må slutte tett. Sjekk også at det ikke er sprekker mellom karm og vegg.
  • Kloakk og soilrør har ofte tilhold av rotter. Brudd på soilrør repareres. Avstengte soilrør må være sikret med metallplate.
  • Sluk skal ha rist, sluk som ikke er i bruk må ha jevnlig tilsyn og skal være fylt med vann.  Lufting av kloakk på loft eller tak skal sikres med netting. Kommer rotter opp gjennom toalettet bør det installeres rottestopp på soilrøret eller rottesperre i nærmeste kum.

Rotters levevis

Brunrotte kalles ofte kloakkrotte. Brunrotta finnes ikke vill i Norge, men lever sammen med mennesker i byer og tettsteder over hele landet, vanligst langs kysten og i jordbruks-områder.

Der det er nok mat vil rotter etablere et hierarkisk samfunn der den største hannen dominerer. Rotter er rundt 20-25 cm og halen litt kortere.

Bekjempelse av rotter 

Ved bekjempelse av enkeltrotter eller små grupper er feller best. Dermed unngås bruk av gift som kan komme på avveie, og man unngår at rotter dør inne i konstruksjonen og gir lukt i boligen.

Dersom rotter har tilhold i et område øker rottebestanden inntil all tilgjengelig mat blir utnyttet. En fast rottebestand vil kontinuerlig produsere nye rotter som etterhvert sprer seg til nabolaget. På steder med mye rotter er det viktigste tiltaket å redusere mattilgangen. Dernest kan man benytte gift eller de effektive giftfrie rottefellene.

Rotter kan forårsake mange skader:

  • Gnag på elektriske kabler (brannskader)
  • Gnag på telefon/datakabler (driftsstans)
  • Gnag på vannrør og soilrør (vannskader)
  • Ødelagt plast/dampsperre (kondensskader)
  • Lukt fra døde rotter eller av rottelort/urin/bol
  • Flat-tråkket eller fjernet isolasjon (nedsatt isolasjonsevne)
  • Smittefare der rottelort/urin ligger åpent eller der det kan rysse ned i oppholdsrom
  • Allergireaksjoner på områder etter rotteaktivitet
  • Estetiske skader (gnagehull i treverk/plater etc)
  • Det kan også være psykisk svært ubehagelig å vite at det er eller har vært rotter i en bolig.

Aktuelle sykdommer spredd av gnagere i Norge:

  • Leptospirose (Leptospira interrogans, Weils sykdom), bakterie som spres gjennom urin fra smittede rotter og husdyr. Forekommer sporadisk i Danmark og Sør-Sverige, sjelden i Norge.
  • Salmonella (S. enteritidis og musetyfus, S. typhi-murium) spres av lort fra rotter, mus, fugl, og andre dyr via infisert mat og drikke eller innåndet støv.
  • Yersinia enterocolitica er en vanlig mageinfeksjon i Norge som kan ha sammenheng med rotter.
  • Harepest (tularemi, Francisella tularensis) spres gjennom kontakt med døde lemen, mus, hare og bever. Vanlig i Norge, men smitten er ikke påvist på brunrotte i Norge.
  • Musepest (Nephropathia epidemica, puumalavirus) spres med lort fra rødmus og klatremus. Vanlig i Norge men er ikke påvist på brunrotte i Norge.

Rotter og allergi

Allergiske reaksjoner mot rotter er vanlig hos folk som steller burrotter eller har tamrotter. Rotter har tre allergener; i spyttet, i urinen og i hudpartikler (flass). Da rottene steller pelsen ved å slikke seg vil også rottehår ha allergener. Dersom det har vært mye rotter i områder der folk skal oppholde seg bør disse rengjøres godt.

Ditt lokale kontor

Problemer med mus eller rotter? Ta kontakt med ditt nærmeste Anticimex-kontor.

Oppdatert: 15-06-2016

Our Cookie policies are just used for enhanced user experience.