Hjortelusflue

Hjortelusflue er en blodsugende parasitt på hjortedyr som rådyr, elg og hjort. Om høsten lander den ofte på mennesker. Er man uheldig kan over femti individer slå seg ned. De krabber rundt i hår og skjegg, i klær og innenfor klær. Vanligvis stikkes ikke mennesket, men hvis det skulle skje, kan stikket klø i lang tid.

Problemer med skadedyr?

Hjortelusflue (Lipoptena cervi)

Hjortelusflua blir også kalt for elgflua, den er flat og krabbeliknende med kraftige klør på bein. Hodet er bredere enn langt. Antennene er små og sitter innsunket i små groper. Kroppslengden er ca. 4,5-5 mm. Den fødes om høsten med vinger, men kaster vingene ved funn av vert. Korte vingestumper blir stående igjen. Etter første blodmåltid svulmer bakkroppen opp.

 

Hvor finnes hjortelusflua?

I Norge ble hjortelusfluen først oppdaget i 1983, på en elg ved Halden i Østfold. Siden den tid har den spredt seg helt ned til Kristiansand i sør og opp til traktene rundt Lillehammer og Rena.

Fra tid til annen sendes det inn eksemplarer eller bilder fra andre steder i landet, dvs. fra Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge, men i alle tilfeller har det vist seg å være fuglelusfluer. De er til dels også funnet om sommeren da hjortelusflua ikke er aktiv. Det er imidlertid sannsynlig at hjortelusflua kan etablere seg på Vestlandet.

 

Livssyklus

En nyklekket voksen hjortelusflue flyr omkring fra august til oktober på jakt etter en vert. I spesielt varme somre, som i 2018, dukket de opp alt i slutten av juli. Når vertsdyrene oppdages, flyr fluene målbevisst, rettlinjet og raskt mot målet, der de straks tar tilhold i hår og pels. Om de ikke finner en vert innen fem dager vil de sannsynligvis dø. Har de først funnet en vert, vil de tilbringe resten av sitt liv på denne. Vingene kastes umiddelbart etter landing, og lusflua kan aldri fly igjen. Bare noen korte vingestumper sitter igjen. Etter landing vil den søke næring ved å stikke verten for å suge blod. Etter ca. 14 dager er hjortelusflua kjønnsmoden. De parer seg på verten og overvintrer på den.

Lusfluene har en meget spesiell livssyklus. Som insekter kommer de nærmest til pattedyrenes løsning på fosterutviklingen. Lusflua har én larve av gangen som utvikles gjennom tre larvestadier inne i moren. Hun mater den med et næringsrikt sekret fra spesielle kjertler i sin livmor. Først når larven er ferdig utviklet vil den fødes i et slags forpuppestadium, der larven har en oval, noe flattrykt form.

Hos hjortelusflua tar larveutviklingen bare tre dager, og hver hunn utvikler ca. 30 larver gjennom høsten, vinteren og våren. Etter fødselen går forpuppen i løpet av en time inn i det ekte puppestadium. Denne puppen er 3 mm lang, eggformet, hard, blank og svart. Den faller snart ut av pelsen og blir liggende på bakken eller snøen. Her blir den liggende helt fram til neste høst, hvor den klekker. Dødeligheten for de voksne, reproduserende lusfluene om vinteren er trolig lav, men de voksne lusfluene overlever ikke sommeren fram til høsten når den nye generasjonen klekker.

 

Stikker hjortelusflua mennesker?

Ja, men ikke så ofte. Noen sier de merker stikket godt, andre sier de ikke merker noe i det hele tatt. Noen kan få opphovning og kløe. Fra utlandet kjennes en reaksjon hos noen der stikket etter tre dager utvikler seg til en hard, rød kul. Stikkstedet kan klø intenst i 14-20 dager, i ekstreme tilfeller kan kløen vare i ett år.

 

Forebygging og behandling

Det er ikke lett å beskytte seg mot hjortelusflua. Vanlige myggmidler gir liten beskyttelse. En finsk undersøkelse viste at de oppsøkte svarte og røde klær oftere en hvite klær. Likeledes kom de oftere på overkroppen, særlig ryggen, og varme deler av kroppen enn på midjen og beina. En hvit jakke og hvit caps kan derfor redusere antall hjortelusfluer som lander på mennesker. Det gjelds å plukke dem av seg så raskt som mulig etter at de har landet, før de kommer under klær og i håret. Å klemme dem i hjel er ikke mulig mot hud, da de er læraktige og flate. Det beste er å knipe dem med fingrene og kaste dem vekk. Har de alt kastet vingene, vil de ikke ha mulighet til å oppsøke andre dyr eller mennesker. Et godt råd er å ta med seg kam på tur, slik at det er lett å gre dem ut av håret.

 

Hjortelusflue (Lipoptena cervi)

Hjortelusflue (Lipoptena cervi) med vinger

 

Kontaktskjema

er obligatorisk
E-post is required with proper format
er obligatorisk

Anticimex bruker cookies for å gi deg en bedre opplevelse på nettstedet. Ved å følge lenkene på dette nettstedet, samtykker du til måten vi bruker cookies.

Du kan lese mer om vår cookiepolicy her,